Jeg elsker dette landet - og språket som førte meg dit

 

Det begynte med et bilde av nordlys i Nord-Norge.

Jeg husker ikke lenger hvor jeg så det, men jeg husker følelsen. Det var som om noe våknet i meg i det øyeblikket. Jeg visste plutselig at jeg ønsket å skrive en bok om nordlys. Om Norge. Om mennesker som hører hjemme mellom fjorder, vinterhimmel og grønne lys over snøen. 

I starten var norsk bare et språk jeg ønsket å forstå for historiens skyld. Jeg ville at karakterene mine skulle snakke ekte norsk. Jeg ville forstå kulturen bedre og komme nærmere verdenen jeg skrev om. Men etter hvert skjedde noe uventet. Språket sluttet å være bare research. Norsk begynte å føles personlig for meg. Ordene, lyden av språket og måten mennesker uttrykker seg på gjorde inntrykk på meg. Jo mer jeg lærte, desto sterkere ble forbindelsen til Norge.

Gjennom skrivingen begynte Norge å føles nærmere. Ikke bare som et sted på kartet, men som en del av den kreative verdenen min. Karakterene mine fikk norske røtter, norske navn og norske stemmer. Noen av dem er født i Norge, andre leter etter sitt eget hjem der — akkurat som Valeria, som er halvt norsk og halvt østerriksk. Jeg begynte å lese norsk hver dag, skrive norske setninger og høre språket på en helt annen måte enn før. Det føltes ikke lenger fremmed. Tvert imot føltes det mer og mer naturlig.

Kanskje er det derfor 17. mai betyr noe spesielt for meg. Ikke fordi jeg er norsk, men fordi Norge inspirerte meg til å skape, skrive og lære noe nytt. Det var et bilde av nordlys som åpnet døren til alt dette. 

Jeg har fortsatt aldri vært i Norge. Likevel har landet allerede satt spor i livet mitt. Gjennom språket, historiene og menneskene jeg skriver om føles Norge på mange måter nærmere enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg. Kanskje står jeg en dag under nordlyset selv. Men reisen dit begynte lenge før det — med et språk som førte meg til et land jeg lærte å elske.

Denne artikkelen ble skrevet i anledning av 17. mai. På tittelbildet finnes karakterene fra trilogien I skyggen av nordlyset: Valeria Krüger-Ormstrøm, Seline Berglund, Swen Krüger-Ormstrøm og Larissa Blitzer. De alle ønsker dere en fin 17. mai og sier hip hip hurra for Norge!