LINDTZERATUR - Der offizielle Blog von Lettie Lindtzer / Den offisielle bloggen av Lettie Lindtzer

  Noe som stirrer tilbake Noe i bokhylla lærer seg ansikt når lyset forsvinner. Jeg vil egentlig sove, men uansett hvor sterkt jeg prøver, er det dette ansiktet der som stirrer på meg. Jeg vet at det ikke finnes, likevel ser det meg som om jeg var virkelig for det. Jeg lukker øynene litt, og lar mørket være mørkt. Når lyset kommer, finnes det ikke mer. (2026)

  Det begynte med et bilde av nordlys i Nord-Norge. Jeg husker ikke lenger hvor jeg så det, men jeg husker følelsen. Det var som om noe våknet i meg i det øyeblikket. Jeg visste plutselig at jeg ønsket å skrive en bok om nordlys. Om Norge. Om mennesker som hører hjemme mellom fjorder, vinterhimmel og grønne lys over snøen.  I starten var norsk bare et språk jeg ønsket å forstå for historiens skyld. Jeg ville at karakterene mine skulle snakke ekte norsk. Jeg ville forstå kulturen bedre og komme nærmere verdenen jeg skrev om.  Men etter hvert skjedde noe uventet. Språket sluttet å være bare research. Norsk begynte å føles personlig for meg. Ordene, lyden av språket og måten mennesker uttrykker seg på gjorde inntrykk på meg. Jo mer jeg lærte, desto sterkere ble forbindelsen til Norge. Gjennom skrivingen begynte Norge å føles nærmere. Ikke bare som et sted på kartet, men som en del av den kreative verdenen min. Karakterene mine fikk norske røtter, norske navn og norske stemme...

  Tarantella Det er en dans som åpner meg uten å spørre noe i meg løper først før jeg rekker å forstå det tankene mine faller ikke fra hverandre de bare beveger seg raskere et kaos som holder form som om det vet hvor det skal jeg prøver ikke å stoppe det jeg følger bare med ord jeg har lest på universitetet blander seg med noe som ikke lar seg holde fast spørsmål blir stående igjen i bevegelsen uten svar som fester seg (2026)

  Hei, habidere, servus und hallo, meine liebe Leserschaft! Die Walpurgisnacht ist eine Nacht zwischen Licht und Schatten, zwischen Winter und Frühling, zwischen dem Alten und dem Neuen.  Es ist eine Nacht voller Feuer, Stimmen und unsichtbarer Bewegung in der Natur.  In dieser Nacht scheint die Welt für einen Moment anders zu atmen. Also, lass uns in dieser neuen Episode von Sprachmagie neue Wörter in verschiedenen Sprachen über diese magische Nacht lernen! 😊😉😉 1. das Feuer Norwegisch: en bål / en ild Italienisch: il fuoco Ungarisch: a tűz Englisch: the fire Französisch: le feu 2. die Nacht der Hexen Norwegisch: heksenes natt Italienisch: la notte delle streghe Ungarisch: a boszorkányok éjszakája Englisch: the night of the witches Französisch: la nuit des sorcières 3. Erwachen Norwegisch: oppvåkning Italienisch: risveglio Ungarisch: ébredés Englisch: awakening Französisch: réveil 4. die Magie Norwegisch: magi Italienisch:  magia Ungarisch: varázslat Englisch...

  Vi danser på Valborgsnatt På Valborgsnatt samler vi oss i mørket ikke for å skjule oss men for å bli synlige i flammene Vi bærer ingen navn her bare pust og skritt som finner hverandre i en rytme eldre enn ordene Flammene løfter natten og natten svarer med glød i huden og noe som ikke vil tie lenger Vi danser ikke for å bli sett men for å slippe taket på det som holdt oss stille gjennom vinterens lange stillhet      Skygger følger oss ikke de danser med oss som om alt vi har vært endelig får bevege seg fritt Ilden taler uten språk og vi forstår ikke med tanken men med kroppen som husker Når natten stilner bærer vi glør i oss videre ikke som svar men som noe som fortsatt brenner (2026)

  Hei hei, mine kjære lesere! Det er min første takknemlighetsdagbok som jeg skriver på norsk. Jeg håper at dere kommer til å like den.  April har vært en måned med både konkrete hendelser og indre erkjennelser. Det har vært en periode der jeg har kjent mer tydelig på retning, språk og hva som faktisk betyr noe for meg i hverdagen. La meg vise dere mine nøyaktige takknemlighetsfaktorer.  1. Publisering av Språkmagi-artikler Jeg er takknemlig for at jeg kunne publisere fire Språkmagi-artikler i løpet av måneden. Det ga en følelse av framgang og kontinuitet, og en bekreftelse på at arbeidet mitt faktisk blir til noe som finnes utenfor meg selv. 2. Skandituren og tilknytning til dyr Jeg er takknemlig for skandituren, fordi den åpnet opp noe uventet i meg: en sterkere bevissthet om at jeg også har en spesiell tilknytning til dyr. Et konkret øyeblikk jeg tar med meg videre er da jeg klarte å roe ned noen hester ved å synge lavt til dem. Det var en stille, men viktig erfaring. ...