LINDTZERATUR - Der offizielle Blog von Lettie Lindtzer / Den offisielle bloggen av Lettie Lindtzer

  Den andre uka mi på Nansenskolen ble på mange måter starten på det ordentlige skoleåret. Etter den første uka med introduksjoner, turer, aktiviteter og alle de første inntrykkene begynte undervisningen for alvor. Plutselig skulle dagene fylles med både fellesundervisning, linjeundervisning og valgfag, og jeg merket at Nansenskolen begynte å få en helt annen rytme. På mandag hadde vi fellesundervisning i freds- og sikkerhetspolitikk. Onsdag var det filosofihistorie, torsdag hadde vi Akademi med temaet kongen og dronningen, og fredag hadde vi kunsthistorie. I tillegg begynte linjeundervisningen, og på tirsdag hadde jeg dobbelt litteratur. Det føltes spesielt å endelig sitte i ordentlig litteraturundervisning som elev på Nansenskolen. I litteraturundervisningen startet vi med Voluspå . Vi leste teksten og snakket om den, og vi hørte også Wardrunas sang med samme navn. Det var en fin kombinasjon av gammel norrøn tekst og moderne musikk, og jeg likte hvordan vi kunne nærme oss teksten...

  August har vært en måned med store forandringer, nye opplevelser og mange ting å være takknemlig for. Det viktigste av alt er kanskje at jeg faktisk kom til Norge og begynte på Nansenskolen i Lillehammer. Jeg hadde vært interessert i skolen allerede før sommeren, men jeg måtte først stille et svært viktig spørsmål til lærerne mine på ELTE: «Ok, men … er det kaldt nok i Lillehammer?» 😅 Nå vet jeg svaret. Og ja – Lillehammer er definitivt min type by. 🥰 Jeg er takknemlig for selve reisen til Norge, selv om veien dit ikke gikk helt som planlagt. Jeg er takknemlig for at jeg til slutt kom fram til Lillehammer og kunne begynne på det nye livet mitt på Nansenskolen. Det føles godt å være her. Jeg er takknemlig for rommet mitt på Nansen og for følelsen av å ha fått et eget lite sted. Jeg liker også den morsomme tilfeldigheten at romnummeret mitt, C106, gir 7 når jeg legger sammen tallene. 7 har alltid vært et spesielt tall for meg. 😊 Jeg er takknemlig for menneskene jeg har møtt. Det...

  Den første uka mi på Nansenskolen begynte tirsdag 25. august, da jeg endelig kom fram til Lillehammer. Etter alt som hadde skjedd før reisen, var det en helt spesiell følelse å faktisk stå her. Jeg var ikke lenger på vei til Nansen. Jeg var der. Jeg fikk rom C106, et enkeltrom som jeg raskt begynte å like. Og selvfølgelig måtte jeg legge merke til at 1 + 0 + 6 = 7. Det kunne nesten ikke vært et bedre romnummer, siden 7 er lykketallet mitt. 😅 Den første kvelden gikk fort. Jeg hadde ikke så mye tid mellom ankomsten og middagen, men likevel var det viktigste allerede skjedd: Jeg hadde kommet fram. Jeg var på Nansenskolen i Lillehammer. De første dagene fikk jeg bli kjent med skolen, menneskene og livet her. Jeg møtte mange nye mennesker og begynte ganske raskt å føle meg hjemme. Det var også Lillehammer-prosjektet, der vi ble delt inn i grupper og skulle bli kjent med Lillehammer på forskjellige måter. Gruppen min arbeidet med Gågata, og jeg skrev blant annet et dikt om Gågata samm...

  Juli ble en måned som ga meg enda mer tro på at drømmene mine virkelig kan bli virkelighet. Måneden startet med bursdagen min, og selv om begynnelsen ikke var den enkleste, utviklet dagen seg til å bli en av de fineste bursdagene jeg har hatt. Den minnet meg om hvor viktig det er å sette pris på de menneskene som virkelig ønsker meg godt. Gjennom hele juli fortsatte forberedelsene til Nansenskolen. For hver dag som gikk, ble avreisen mindre en fjern drøm og mer en konkret virkelighet. Jeg begynte å planlegge reisen til Lillehammer, undersøkte transportmuligheter og tenkte mye på hvordan det nye livet mitt i Norge kan bli. Bare det å vite at det snart er min tur til å reise dit, gjør meg utrolig takknemlig. En annen ting jeg er takknemlig for denne måneden, er at jeg fikk begynne å jobbe som pakkesorterer hos GLS. Selv om arbeidet er fysisk krevende, oppdaget jeg raskt at det passer meg mye bedre enn å sitte hele dagen på et kontor. Jeg liker å være i bevegelse, å se konkrete resu...

  Juni var ikke en rolig måned. Noen måneder føles som en stille innsjø, andre som bølger som kommer fra flere retninger samtidig. Likevel ønsker jeg ikke å se tilbake bare på kaoset, men også på de små tingene som fortsatt lyste opp dagene. Jeg er takknemlig for alle de små øyeblikkene som minnet meg på å puste og å fortsette videre. For kjøligere kvelder og vind som gjorde sommeren lettere å bære. For naturen, for planter som fortsatt blomstrer, for øyeblikkene med mine katter, og for små detaljer som ofte blir oversett når dagene går fort. Jeg er takknemlig for idéer som plutselig dukker opp, for skrivingen som venter tålmodig, og for alle historiene som fortsatt lever i fantasien min. Jeg er takknemlig for mennesker som får meg til å smile, for gode samtaler, og for følelsen av at selv etter kaotiske perioder kan noe nytt begynne. Og kanskje er dette også noe juni lærte meg: Ikke alle måneder må være perfekte for å være verdifulle. Noen ganger er det nok å fortsette ett skritt ...

  Deutsch Seit meinem letzten Artikel über meine Werke vom 16. Januar 2025 hat sich vieles verändert. Die Unvorhersehbarkeit des Lebens und meine ständigen kreativen Impulse haben einige meiner damaligen Pläne in neue Richtungen gelenkt. Manche Projekte entwickelten sich anders als erwartet, andere kamen hinzu, und wieder andere mussten vorübergehend warten. Deshalb möchte ich euch heute ein neues Update über meine aktuellen Werke und kreativen Vorhaben geben. Die erste Änderung betrifft die zweisprachige Trilogie Im Schatten der Nordlichter . Den zweiten Teil, Geheimnisvolle Nachrichten im Schatten der Nordlichter , konnte ich leider nicht wie ursprünglich geplant im Jahr 2025 fertigstellen. Damals entstanden insgesamt 15 Kapitel, während die verbleibenden 9 Kapitel noch auf ihre Vollendung warteten. Diese 9 Kapitel werde ich nun jetzt im Sommer schreiben und zwischen dem 16. und dem 24. Dezember 2026 veröffentlichen. Was Weihnachtswahnsinn im Schatten der Nordlichter , den dritte...