Læringsteknikker

 

Læring. For mange av oss assosieres dette ordet ofte med en tung og pliktpreget aktivitet. Men hvis vi bruker riktige metoder, er tro mot oss selv og møter læringsprosessen med ro og tålmodighet, kan læring bli til en ekte glede – en livslang, eventyrlig reise som hjelper oss å utvikle oss og bli bedre kjent med oss selv.

I denne artikkelen ønsker jeg å presentere noen læringsteknikker som har hjulpet meg mye i løpet av studiene mine, og som har gjort hele prosessen enklere. Det kan også hende at jeg har nevnt noen av disse teknikkene i tidligere artikler.

1. Tankekart (mindmap)

Ved tankekart brukes et ark der temaet skrives i midten og deretter rammes inn på en valgfri måte. Deretter tenker man ut assosiasjoner til hovedtemaet, som så noteres eller tegnes rundt det sentrale ordet. Farger er spesielt populære og anbefales i denne teknikken, fordi de kan gjøre strukturen mer oversiktlig og lett å huske.

2. Selvspørsmål

Denne læringsteknikken lærte jeg ved universitetet helt i starten av germanistikkstudiene mine, og jeg bruker den fortsatt i dag for å teste både tekstforståelsen og hukommelsen min regelmessig. Jeg har også skrevet om denne teknikken tidligere, så jeg holder meg kort: Man leser en tekst, og deretter lager man spørsmål som man selv besvarer.

3. Fotolesing

Jeg har tidligere viet en hel artikkel til denne teknikken (Innføring i fotolesingens hemmeligheter). Begrepet “fotolesing” (engelsk: photoreading) ble først introdusert av forfatteren Paul R. Scheele. Betydningen av begrepet er i praksis en mental “fotografering” av tekstene man leser eller lærer.

Teknikken består av fem steg: forberedelse, forhåndsoverblikk, fotolesing, aktivering og hurtiglesing.

Fotolesing kan læres på ulike måter. For dem som trives best med å jobbe alene, passer det godt å lære metoden hjemme med boken til Paul R. Scheele. For mer utadvendte personer kan det derimot være mer motiverende å delta på kurs og lære sammen med andre.

Jeg selv, siden jeg er mer ambivert (altså både introvert og ekstrovert, avhengig av situasjonen), deltok på et fotolesingskurs hos Maxim Pétercsák og fortsatte deretter å øve selv hjemme.

Jeg anbefaler fotolesing til alle som ønsker bedre læringsresultater, mer fokusert læring eller rett og slett å lese raskere.

4. Mandarinteknikken

Mandarinteknikken er egentlig en del av fotolesing, og brukes i det tredje steget i metoden – altså selve fotolesingen. For å hjelpe oss inn i fotofokusposisjon og utvide det perifere synet, forestiller vi oss en fiktiv mandarin plassert på hodet før vi begynner å lese. Vi holder denne forestillingen bevisst gjennom hele lesingen. Mandarinen hjelper oss også med å lagre informasjon mer effektivt.

5. Tekst-til-bilde

Denne teknikken går ut på å forestille seg eller tegne tekster som bilder. Ingen grunn til panikk – vi trenger ikke være noen Picasso for å bruke denne metoden med suksess. Det holder at vi selv forstår og kan huske symbolene vi lager.

Teknikken passer godt i situasjoner der vi må lære litterære verk eller memorere lengre tekster på kort tid.

Jeg brukte for eksempel denne teknikken i 2019 da jeg lærte teksten til sangen Dschingis Khan, fordi klassen min skulle opptre med den på skolens siste karneval. Ved hjelp av tekst-til-bilde-teknikken klarte jeg å memorere hele sangen på under én dag – jeg kunne allerede synge hele sangen i dusjen samme kveld.

Teknikken er også nyttig for tolker, siden de må huske mye informasjon på kort tid. Ved å omdanne det man hører til symboler kan man oppnå bedre hukommelse.

6. Superlesing

Også dette er en underteknikk av fotolesing. Kort sagt handler det om rask lesing av en tekst med blikket som beveger seg ovenfra og ned (som Superman – derav navnet, selv om teknikken også kalles “dykking”), hvor vi leter etter kjerneinformasjon eller nøkkelord.

Denne teknikken er spesielt nyttig i eksamenssituasjoner der man må lese tekster og deretter svare på spørsmål om dem.

Superlesing fungerer svært godt i kombinasjon med selvspørsmålsteknikken: mens vi leter etter svar på spørsmålene vi har formulert, leser vi teksten på nytt mer oppmerksomt, ovenfra og ned, for å finne de riktige svarene.

7. Forestill deg at du underviser det!

Jeg oppdaget denne teknikken i våren av året 2022. Å bli lærer har lenge vært en av mine drømmeyrker. Da jeg i en tidligere periode følte meg ganske overveldet av et spesielt vanskelig læringsstoff, og satt fast i læringsprosessen, begynte jeg å forestille meg at jeg måtte forklare dette stoffet til en gruppe studenter.

Hva ville jeg ha sagt? Hva er viktig for dem å vite? Hvordan kunne jeg forklare det på en best mulig måte? Slike spørsmål stilte jeg meg selv. Jeg begynte derfor å visualisere at jeg faktisk står foran en fiktiv seminargruppe og forklarer stoffet. “Åh, XY har ikke helt forstått det – ok, hvordan kan jeg forklare det på en annen måte slik at han/hun også forstår?” Jeg spilte hele scenen av i detalj i mitt indre.

Når alle mine fiktive studenter til slutt hadde forstått stoffet, kjente jeg også at jeg selv forsto det bedre, og at jeg var i stand til å bruke det – enten til en god eksamen eller til en presentasjon.

Det var altså alt om læringsteknikkene. Jeg håper at dere alle klarer å finne den eller de læringsmetodene som passer best for dere. Jeg ønsker dere av hele mitt hjerte masse lykke til med læringen og med å bli bedre kjent med dere selv!