Min første uke i Lillehammer (25. - 30. august 2026)

 

Den første uka mi på Nansenskolen begynte tirsdag 25. august, da jeg endelig kom fram til Lillehammer. Etter alt som hadde skjedd før reisen, var det en helt spesiell følelse å faktisk stå her. Jeg var ikke lenger på vei til Nansen. Jeg var der.

Jeg fikk rom C106, et enkeltrom som jeg raskt begynte å like. Og selvfølgelig måtte jeg legge merke til at 1 + 0 + 6 = 7. Det kunne nesten ikke vært et bedre romnummer, siden 7 er lykketallet mitt. 😅

Den første kvelden gikk fort. Jeg hadde ikke så mye tid mellom ankomsten og middagen, men likevel var det viktigste allerede skjedd: Jeg hadde kommet fram. Jeg var på Nansenskolen i Lillehammer.

De første dagene fikk jeg bli kjent med skolen, menneskene og livet her. Jeg møtte mange nye mennesker og begynte ganske raskt å føle meg hjemme. Det var også Lillehammer-prosjektet, der vi ble delt inn i grupper og skulle bli kjent med Lillehammer på forskjellige måter. Gruppen min arbeidet med Gågata, og jeg skrev blant annet et dikt om Gågata sammen med Hallvard.

Det oppstod også mange små øyeblikk som senere skulle bli en del av Nansen-lore-en. Et av de mest kjente uttrykkene var selvfølgelig «Nokon kjem til å komme». Det som begynte som en setning i forbindelse med prosjektet, utviklet seg raskt til en intern vits. Jeg kunne neppe ha visst da hvor mange varianter som senere skulle komme.

En av de største opplevelsene i den første uka var Nevelfjell. Jeg gikk helt opp på fjellet, og det var en stor opplevelse å faktisk gjøre det. Nedover var litt mer krevende, men jeg hadde gjennomført turen. Hunden Balder (Nansenbalder) var også med.

Og etter Nevelfjell skjedde noe som føltes veldig naturlig for meg: Jeg gikk til Mjøsa og svømte. Det var min første svømmetur i Mjøsa. Jeg og Edmond konkurrerte fra stranda til plattformen, og jeg vant. Edmond måtte ganske enkelt konstatere: «Du vant.» 😂

Mjøsa ble dermed en del av Nansen-opplevelsen min nesten med én gang. Jeg hadde kommet til en skole som ligger nær både fjell og vann, og det passet meg veldig godt.

Jeg hadde også kjøkkentjeneste hele uka. Det var en del av hverdagen på Nansenskolen, og det gjorde at jeg ikke bare var elev her, men også fikk bidra til det praktiske livet på skolen.

Lørdagen hadde vi Nansenkviss. Det var en morsom del av uka, og Pål gjorde særlig inntrykk på meg fordi han virket som om han kunne omtrent all musikk som noen kunne finne på å spørre om. 😂 Det var også den berømte konstruerte quiztittelen «Jeg, nakken, drakk», som selvfølgelig ikke var en ekte boktittel, men som var en av de morsomme detaljene fra kvelden.

Søndagen ble også en aktiv dag. Vi spilte frisbee og fotball, og jeg fikk være ute og gjøre ting sammen med de andre. Senere på dagen svømte jeg alene i Mjøsa.

Når jeg ser tilbake på den første uka, er det egentlig ganske utrolig hvor mye som rakk å skje på bare noen dager. Jeg kom til Lillehammer, fikk mitt eget rom, begynte på Nansenskolen, møtte mange nye mennesker, gikk på fjelltur, svømte i Mjøsa, deltok i quiz, spilte frisbee og fotball og hadde kjøkkentjeneste.

Og kanskje det viktigste av alt: Jeg begynte å føle at jeg hadde kommet fram.

Ikke bare fysisk, men også på en annen måte.

Nokon kjem til å komme.

Og denne gangen var det jeg som kom fram. 🥰