Noe som stirrer tilbake (dikt)

 



Noe som stirrer tilbake


Noe i bokhylla

lærer seg ansikt

når lyset forsvinner.


Jeg vil egentlig sove,

men uansett hvor sterkt jeg prøver,

er det dette ansiktet der

som stirrer på meg.


Jeg vet at det ikke finnes,

likevel ser det meg

som om jeg var virkelig for det.


Jeg lukker øynene litt,

og lar mørket være mørkt.

Når lyset kommer,

finnes det ikke mer.


(2026)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

1000 Ideen: Fluch oder Segen? - Teilnahme an der Blogparade von Anja Evans

Schreibprozesse: Hinter den Kulissen meines Adventromans

Herbstleuchtfeuer: Mein Patentrezept gegen den Herbstblues